Er vektreduksjon alltid et godt valg? - Ernæringsfokus

Er vektreduksjon alltid et godt valg?

Lavkarbo-dietten, ananaskuren, 5:2-dietten, blodtypedietten, steinalderdietten. Listen er lang over dietter som skal gi vektreduksjon og et lettere liv. Resultatene for de ulike diettene er stort sett de samme: rask vektreduksjon, men deretter vektøkning som kan ende med en høyere vekt enn man hadde i utgangspunktet.

Normalvekt, overvekt og fedme

Kroppsmasseindeks, eller BMI, er et mål på vekt sett i sammenheng med høyde (kg/(cm x cm)), og brukes for å vurdere om en person er undervektig, normalvektig, har overvekt eller fedme. Verdens helseorganisasjon (WHO) kategoriserer undervekt, normalvekt, overvekt og fedme ut ifra følgende BMI-verdier:

  •  Undervekt: BMI <18,5
  • Normalvekt: BMI 18,5- 24,9
  • Overvekt: BMI 25-29,9
  • Fedme:
    • Grad 1: BMI 30-34,9
    • Grad 2: BMI 35-39,9
    • Grad 3: BMI ≥ 40

Bruk av BMI er ikke alltid et så godt egnet verktøy da BMI ikke sier noe om fordelingen av muskel- og fettmasse. En person med lav høyde, som trener mye styrke og er ”tettbygd” vil for eksempel kunne ha en BMI som kategoriseres som fedme selv om personen ikke har økt risiko for å utvikle livsstilssykdom. Måling av livmål, og livmål i forhold til hoftemål, vil si noe om hvor fettet er plassert på kroppen, og brukes ofte i tillegg til BMI. Det farligste fettet sitter rundt de indre organene og fordeler seg derfor rundt midjen vår.

Årsaker til fedmeepidemien

Hovedårsaken til den økte forekomsten av overvekt og fedme i samfunnet vårt antas å være endringer i kostholds- og aktivitetsvaner. Spesielt den daglige aktiviteten er redusert og mange har stillesittende arbeid. Samfunnet er bedre tilrettelagt for mindre aktivitet enn tidligere, med biler, heis og gravemaskiner, for å nevne noe. Energiinntaket vårt er ofte ikke tilpasset den fysiske aktiviteten vår og utvikling av overvekt forekommer som et resultat av dette. Den ”usunne” og kaloririke maten er lett tilgjengelig, billigere og frister for mange mer enn grønnsaker og fisk. Foruten miljø og tilgjengelighet vil også andre faktorer som arv, psykologi, hormoner og stoffskifte være av betydning for utvikling av overvekt.

Obesity

Forekomst av overvekt og fedme er et økende problem både i Norge og utlandet. Illustrasjonsfoto: Free Stock Images

Helserisiko ved overvekt og fedme

Personer med fedme har økt risiko for å utvikle blant annet diabetes type 2, hjerte- og karsykdom, søvnapné (pustestopp når man sover), slitasjegikt i knær og hofter, høyt blodtrykk og visse typer kreft. Forskning har vist at en vektreduksjon på 5-10 % vil ha store helsefordeler og redusere risiko for å utvikle sykdom.

Det finnes ikke en klar BMI- grense for når livsstilssykdommer vil inntreffe, men risikoen er høyest ved BMI over 30. Ved BMI mellom 25 og 30, altså ved overvekt, er det ikke vist at vektreduksjon reduserer risiko for å utvikle livsstilssykdom. Det anbefales derfor at overvektige unngår ytterligere vektøkning, men ikke nødvendigvis tilstreber vektreduksjon.

Det er forsket mye på overvekt og fedme, alt fra hvilke gener som kan gi overvekt, arv og familiære forhold, til bakterieflora i tarmen, ulike næringsstoffer og effekt av fysisk aktivitet. Det er mye man vet, men også mye man ikke vet og som det trengs mer forskning på. Én av de tingene forskerne med stor sikkerhet kan fastslå er hva som er årsaken til at det er så vanskelig å holde stabil vekt etter en vektreduksjon. For hva skjer egentlig i kroppen når man går ned i vekt og hvordan påvirker dette vektutvikling senere?

”The Biggest Looser”

Amerikanerne er som regel først ute med det aller meste, og når vi snakker om ekstremt overvektige personer ser mange kanskje for seg digre amerikanere med dispenserkoppen fylt med brus i den ene hånden og en BigMac i den andre. Kanskje ikke så overraskende at amerikanerne var de første som lanserte et reality- program der det var de største av de største som fikk delta. ”The Biggest Looser” ble for første gang sendt i 2004, og har til sammen hatt 17 sesonger i USA. Programmet går ut på at en gruppe overvektige personer skal konkurrere om å gå mest ned i vekt over en periode på totalt 16 uker. Deltagerne som går minst ned i vekt i løpet av en uke sendes hjem, og vinneren er den personen som har hatt det største prosentvise vekttapet i løpet av hele perioden.

Hvilemetabolisme og appetitthormoner

Under sesong 8 av ”The Biggest Looser” i USA fulgte en gruppe forskere deltagerne fra starten av programmet og i seks år etter at programmet var ferdig. De ønsket å få svar på hvorfor overvektige som går ned mange kilo i vekt, senere går opp igjen i vekt og ofte blir like store som de var i utgangspunktet, om ikke større. Svarene de fant var overraskende!

Når programmet startet hadde deltagerne en normal hvilemetabolisme for deres kroppsstørrelse, mens ved programmets slutt var deltagernes hvilemetabolisme redusert. Hvilemetabolisme angir hvor mange kalorier en person forbrenner i hviletilstand i løpet av 24 timer. Hvilemetabolismen er kroppens daglige energibehov som er nødvendig for blant annet celledeling, respirasjon, fordøyelse og varmeproduksjon. Dette betyr at deltagerne trengte mindre kalorier for å holde vekten stabil. Dette var for så vidt ingen overraskelse for forskerne. Det som derimot sjokkerte forskerne var det som skjedde i årene etter at programmet var over: når deltagerne gikk opp i vekt igjen, endret ikke hvilemetabolismen seg – tvert imot, den fortsatte å synke.

Foruten endring i hvilemetabolisme oppdaget forskerne at også ulike appetitthormoner endret seg som et resultat av vektreduksjon. Ved programmets start hadde deltagerne normale nivåer av leptin. Et hormon som skilles ut i etterkant av et måltid og gir oss den metthetsfølelsen vi kjenner til. Ved programmets slutt hadde deltagerne nesten ikke målbare leptin-verdier i blodet. Ettersom de gikk opp igjen i vekt økte også leptin-verdiene, men kun til omtrent halvparten av hva det hadde vært ved start. Dette kan forklare hvorfor deltagerne konstant følte seg sultne, søthungrige og lystne på mat. En annen studie undersøkte i tillegg til leptin også andre hormoner som påvirker appetitten, og fant at hormoner som bidrar til økt sultfølelse økte hos deltagerne som gikk ned i vekt.

Med andre ord, kroppen setter i gang en rekke mekanismer for å komme tilbake til utgangsvekt, et slags forsvar mot den jobben man har gjort. Dette er en av grunnene til at mange klarer å gå ned mange kilo, men sliter med å holde seg der og som et resultat dermed legger på seg igjen.

Når vi vet hva som skjer i kroppen når man går ned i vekt, er det forståelig at det kan være demotiverende å jobbe for vektreduksjon og endret livsstil. Det er da viktig å være klar over de helsefordelene det å legge om til en sunnere livsstil og mosjonere mer har utenom å gi vektreduksjon. For eksempel vil økt fysisk aktivitet uten vektreduksjon gi klare helsefordeler enn et inaktivt liv.

Tips ved endring av livsstil og vektreduksjon:

  1. Sett deg små, konkrete delmål som er oppnåelige, lette å måle og enkle å se effekt av. For eksempel vil ”spise grønnsaker til middag hver dag” være et mer konkret mål enn ”spise sunnere”.
  2. Hold på de gode vanene og rutinene som har blitt innarbeidet og la de være en del av hverdagen din. Start med én endring som du får til før du begynner med den neste. På den måten er det enklere å holde på de nye rutinene.
  3. Vær fysisk aktiv. Dette øker forbrenningen og er positivt for helsen uavhengig av vekten. Finn noe du liker og gap ikke over for mye på en gang. Hvis du ikke trener i det hele tatt kan trening 1-2 ganger per uke være et realistisk mål å sette seg i begynnelsen.
  4. Ha personer rundt deg som støtter deg og kjenner til det du går igjennom. Familie, venner og kollegaer er viktige støttespillere, og kan oppmuntre deg og komme med gode ord på dager hvor motivasjonen ikke er på topp.
  5. Vei deg én fast dag i uken. Det er da enkelt å se om det du gjør fungerer, og eventuelt om du må justere på noe hvis vekten går i feil retning.

 

Relaterte innlegg

Discussion about this post

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *