Er ultra-prosessert mat helseskadelig? - Ernæringsfokus

Er ultra-prosessert mat helseskadelig?

Fett, karbohydrater og protein er næringsstoffer som er livsviktig for oss. De finnes i ulike varianter og mengder i maten vi spiser og kan være årsak til både god og dårlig helse.

Forskere, leger, ernæringseksperter, bloggere, kliniske ernæringsfysiologer, helsemyndighetene og mannen på gata; alle har en mening om hva man bør spise, og diskusjonene går ofte på spesifikke næringsstoffer. Er fett sunt? Bør man velge lavkarbo? Trenger man ekstra proteintilskudd hvis man trener mye? Hva med annet kosttilskudd?

Debatten om fett har vært et hett tema de siste årene, og de lærde strides om hvor farlig fett egentlig er. Lavkarbo-bølgen hadde sin storhetstid i Norge rundt 2011 hvor smørpakker og bacon ble revet ut av butikkhyllene. Også protenrik mat i ulike varianter har vært svært populært de siste årene. Proteinbarer, proteinyoghurt, proteinis og sist ute proteinvann (!) er å finne i butikkhyllene. Fokus på trening og muskelbygging kan være en av forklaringene på dette.

Les også: Trenger vi proteintilskudd?

Men nå ser det ut til at det ikke er de enkelte næringsstoffene alene som får all skylden for fedmeepidemien og de andre livsstilssykdommene. Kanskje er hvordan råvarene blir behandlet og maten prosessert også av betydning.

I USA, Norge og flere europeiske land er over halvparten av maten vi kjøper i kategorien «svært bearbeidede matvarer».

Ultra-prosessert mat årsak til overvekt?

Ultra-prosessert mat er en fellesbetegnelse på matvarer som i stor grad er endret fra sin opprinnelige form. Maten inneholder stoffer man sjelden finner på kjøkkenbenken og bidrar til å endre smak, utseende og konsistens. Eksempler på ultra-prosesserte matvarer er kjeks, pølser, ferdige desserter, energibarer, posegryter og frokostblandinger. I USA, Norge og flere europeiske land er over halvparten av maten vi kjøper i kategorien «svært bearbeidede matvarer».

NOVA-klassifiseringen av mat
  1. Uprosessert eller minimalt prosessert mat
    Eksempler: ubehandlede grønnsaker og frukter, ferskt kjøtt, egg og melk. Eller slike varer som er fryst, varmebehandlet eller vakuumpakket, men uten at andre ingredienser er tilsatt.
  2. Prosesserte kulinariske ingredienser
    Disse varene er lagd direkte fra varer i gruppe 1, og brukes i matlaging hjemme eller i restauranter. Eksempler: salt, sukker, honning, matoljer, smør og stivelse.
  3. Prosessert mat
    Relativt enkle produkter lagd av ingredienser fra gruppe 1 og 2. Disse produktene kan inneholde tilsetningsstoffer som antioksidanter og konserveringsmidler. Eksempler: hermetiserte frukter og grønnsaker, saltede nøtter, saltet eller røkt kjøtt, ost, brød, øl og vin.
  4. Ultra-prosessert mat
    Industriproduserte varer som ofte inneholder mange ingredienser, deriblant stoffer som ikke finnes i et vanlig kjøkken. Dette inkluderer tilsetningsstoffer, stabilisatorer, emulgatorer, konserveringsmidler, fargestoffer, smaksforsterkere og kunstige søtstoffer. Typisk for ultra-prosessert mat er også ingredienser som er ekstrahert fra den opprinnelige varen og kanskje bearbeidet videre, som hydrolysert soyaprotein eller hydrogenert plantefett.
    Eksempler: leskedrikker, iskrem, potetgull, masseproduserte og plastpakkede bakevarer, kjeks, søtede frokostblandinger, frossenpizza, posesupper, pølser, kyllingnuggets, energibarer og godteri.

NOVA-klassifiseringen er laget av en gruppe forskere ledet av Carlos Monteiro, professor i ernæring ved Universitetet i Sao Paulo, Brasil.

En studie fra Brasil viste at mennesker som hadde et kosthold bestående av opptil halvparten ultra-prosessert mat i større grad led av fedme. Studier fra Spania og Sverige viste også liknende funn. En annen ting som trekkes frem er hvordan mat som er sterkt bearbeidet påvirker tarmfloraen vår. I mye ultra-prosessert mat er næringen brutt ned under bearbeidelsesprosessen og kan dermed tas direkte opp øverst i tarmsystemet. En overflod av næring kan føre til at sammensetningen av bakterier i tarmen endres.

Er det sukker, fett og salt som er årsaken til fedme, eller ultra-prosesseringen i seg selv?

Uenighet i ernæringsmiljøet

Som med mye annet i ernæringsverden er også fagfolk uenige når det gjelder hvor skadelig ultra-prosessert mat er for oss og hvorvidt man skal fraråde det eller ikke. Er det den ultra-prosesserte maten i seg selv eller det faktum at mye av den ultra-prosesserte maten inneholder mye fett, sukker og salt som er årsaken til de resultatene forskerne finner? Kritikken har vært både på NOVA-systemet og hypotesene om at ultra-prosessert mat i seg selv er helseskadelig.

Man kan ikke konkludere med at ultra-prosessert mat er årsaken til fedmeepidemien vi opplever. Det er ingen kausal sammenheng mellom ultra-prosessert mat og dårlig helse; vi vet ikke om det er den ultra-prosesserte maten som fører til dårlig helse, eller om de som spiser mye ultra-prosessert mat også beveger seg lite og har en mer helseskadelig livsstil.

Det er mange faktorer som er av betydning når det gjelder utvikling av overvekt/fedme og andre livsstilssykdommer. Verken enkelte næringsstoffer eller ultra-prosessert mat er eneste forklaring, men funnene i de nevnte studiene er interessante. Det er fortsatt for tidlig å endre kostrådene basert på det forskerne foreløpig har funnet om ultra-prosessert mat, men forhåpentligvis vil vi i årene fremover, med enda mer forskning, være nærmere bekjempelse av fedmeepidemien.

Relaterte innlegg

Discussion about this post

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *