Den store sukkerkrigen - Ernæringsfokus

Den store sukkerkrigen

Priskrigen på smågodt som har herjet i det siste har vekket stor oppsikt i media. Coop solgte smågodt til ekstremt lav pris og andre dagligvarekjeder skulle ikke være noe dårligere og hev seg på.

Den siste ukas prisdumping på smågodt strider i stor grad mot dagligvarekjedenes løfter hvor de på den ene siden signerer avtaler om sunnere mat og ønsker å bidra til god folkehelse, mens de på den andre siden dumper prisene på smågodt og andre usunne matvarer. Selv om hver og en av oss har ansvar for hva vi putter i handlevogna gjør ikke dagligvarekjedene det noe lettere når de dumper prisene så drastisk som de gjør.

Viktig energikilde, men…

Sukker er et karbohydrat, og karbohydrater er vår viktigste energikilde. Vi skiller mellom naturlig sukker og tilsatt sukker. Naturlig sukker finner vi bl.a. i melk og frukt, mens tilsatt sukker finnes i godteri, brus og kaker. Tilsatt sukker finnes også i produkter vi ikke i like stor grad tenker over at det er sukker i, som yoghurt, frokostblanding og ketchup. Nasjonale kostholdsundersøkelser (NORKOST og UNGKOST) viser at de største sukkerkildene blant den norske befolkningen er de åpenbare sukkervarene som godteri, brus, saft, kaker og boller, og at yoghurt og frokostblanding i mindre grad er verstinger når det gjelder sukkerinntaket.

Det kriges foran smågodthyllene når en vanlig lørdagsgodt-rasjon så å si blir gratis.

Selv om sukker er et karbohydrat som gir oss energi, vil den energien som ikke brukes opp lagres som fett i kroppen, og over tid vil det føre til overvekt og fedme. Kostfiber og stivelse er også karbohydrater. Disse finnes bl.a. i kornvarer, poteter, grønnsaker og belgvekster, som er viktige energikilder i kostholdet vårt.

Ta lørdagsgodtet tilbake!

En priskrig i ny og ne trenger ikke bety all verden for sukkerinntaket blant nordmenn. Men når prisene dumpes både i forkant av Halloween, jul OG påske, samtidig som vi vet at godteri er en av de største kildene til sukker i det norske kostholdet, da kan det fort by på problemer. De siste årene har utvikling av overvekt og fedme hos norske barn gått litt tilbake og stabilisert seg. Dette er bra, men det er fortsatt en lang vei å gå for å redusere det høye sukkerinntaket vi fortsatt ser. Den enkle og billige tilgangen på søtsaker gjør det ikke noe lettere.

100 g smågodt inneholder 32 sukkerbiter. En vanlig boks med smågodt (450 g) inneholder hele 144 sukkerbiter! Foto: kostverktøyet.no

For de som er normalvektige og ikke har overvekt eller fedme vil antagelig ikke priskrigen på smågodt ha en så stor betydning. For de som sliter med overvekt eller fedme derimot, og som har problemer med å motstå de tilbudene som butikkene kommer med, kan priskrigen være enda et hinder på veien for å lykkes med livsstilsendring og vektreduksjon.

Jeg mener dagligvarebransjen har en veldig viktig rolle når det gjelder å bidra til en bedre folkehelse nettopp fordi vi som forbrukere i stor grad gjør våre matvarevalg ut ifra tilbud og kampanjer som butikkene har. Folk går mann av huse når prisene dumpes. Det kriges foran smågodthyllene når en vanlig lørdagsgodt-rasjon så å si blir gratis. Store plakater med «tilbud», «3 for 2» og «halv pris» gjør oss kjøpelystne, og ofte fører det til at vi kjøper langt mer enn vi vanligvis ville gjort og bruker enda mer penger bare «fordi det er så billig».

Det er selvfølgelig ikke noe i veien for å unne seg litt godteri av og til. Men når smågodt blir hverdagskost i stedet for noe man gleder seg til når lørdagskvelden kommer, mener jeg at utviklingen går i feil retning hva gjelder å forebygge overvekt og livsstilssykdommer. Så; ta lørdagsgodtet tilbake!

Faktaboks:

  • 1 av 7 gutter og 1 av 6 jenter i åtteårsalderen er overvektige eller har fedme.
  • 1 av 4 menn og 1 av 5 kvinner har fedme.
  • Et høyt inntak av sukker øker risiko for utvikling av overvekt og fedme.
  • En tredjedel av verdens befolkning lider av sykelig overvekt.
  • Overvekt og fedme øker risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes, andre kroniske sykdommer og tidlig død.
  • En dansk studie viser at en overvektig person koster samfunnet 12.000 kr mer i året enn en normalvektig person.
Relaterte innlegg

Discussion about this post

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *